En tenåringsgutt rømmer hjemmefra og slår seg sammen med Glanton-gjengen, en morderisk bande som lever av å skalpere indianere og andre på den meksikansk-amerikanske grensen i årene 1849 og 1850.
Dette er rammen for denne usedvanlig voldelige romanen fra Cormac McCarthys hånd, som opprinnelig utkom i 1985. Skildringen av Glanton-gjengen og den demoniske John Joel Holden, Dommer Holden, er bygget på faktiske personer og hendelser. Holden er en kunnskapsrik djevel av en mann, en kaldblodig morder, enormt stor, blek, hårløs og fullstendig oppslukt av vold og konflikt.

Romanen er skrevet i et arkaisk språk, voldsskildringene er ubehagelige, og den er full av bibelske allusjoner samtidig som det ligger mye research bak hendelsene.

Litteraturviteren Harold Bloom har kalt Holden-skikkelsen «den mest skremmende skikkelsen i amerikansk litteratur» og sammenliknet ham med Shakespeares Jago. Blodmeridianen var Cormac McCarthys femte roman da den ble utgitt i 1985. I dag er den regnet for et av amerikansk litteraturs store verk fra det 20. århundret, og som McCarthys mesterverk. Også denne romanen filmes, den fjerde filmen på kort tid laget over McCarthys bøker.

«Les «Blodmeridianen» nå, den inneholder bilder du aldri vil glemme og det er kanskje den beste romanen du kommer til å lese noen gang. Og les den gjerne på norsk, for Knut Ofstad har levert en fabelaktig oversettelse, rytmisk, lydhør og poetisk arkaisk. » Terje Thorsen, Dagbladet

«McCarthys mesterverk er blitt suverent oversatt av Knut Ofstad.» Preben Jordal, Klassekampen

«Ja, selv spørsmålet om det ondes inkarnasjon skal triumfere og ha det evige liv, virker helt reelt hos McCarthy. Dette gjør hans bøker til en konstant utfordring. Blodmeridianen er en av de skarpeste blant dem, gruen er reell og realismen likeså, i et språk som er unikt, vakkert og har en ustoppelig fremdrift.»

Lasse Midttun, Morgenbladet 18. juni 2010

"Innholdsmessig og tematisk rå og skånselløs brutal, men altså makeløst fortalt".

Finn Stenstad,Tønsbergs Blad

"Oversettelsen til Knut Ofstad er rett og slett en bragd, han har funnet ord de færreste av oss kjenner: «Dommeren lot ikke til å ta blikket fra den døde konusen som raget opp fra ørkenen lik en diger sjanker». Boka er vakker i sine beskrivelser av naturen, samtidig som den er usannsynlig brutal og avskrekkende. Slik det må ha vært i «det ville vesten» den gang da. Blodmeridianen suger seg fast og slipper ikke taket før siste ord er lest."

Kjetil Skotte, OA