Hans-Magnus måtte vente lenge på det første smilet til sønnen Gaute. da det omsider sprakk opp, skapte det desto større jubel. Besteforeldrene gjorde alle slags ablegøyer for å lokke det fram. Noen ganger lyktes de, andre ganger ikke. Men snart strødde han om seg med glede og fikk ord på seg for å være en blid fyr. Noen av smilene kom av rein fryd mens han dansa sin særegne dans og klappa i hendene. Noen var gåtefulle, som om han skjulte en hemmelighet. Den tause sønnen handler om et liv med et psykisk utviklingshemmet barn, fra barndom og videre inn i voksenlivet.

Det er en historie om bekymring, om håp og glede, men også nederlag. Det handler om en fars sorg over samtalene han aldri fikk, over å måtte overlate den daglige omsorgen til andre og over tanken på å dø fra en sønn som alltid vil forbli et barn.