I 1711 ble Norges historie av Tormod Torfæus utgitt i fire bind. Dette var den første sammenhengende presentasjonen av norsk historie siden Heimskringla av Snorre Sturlasson fra 1200-tallet. Tormod Torfæus var islending og trådte inn i den dansk-norske kongens tjeneste i 1660. Hans norgeshistorie går fra tidenes morgen til 1387. Verket fokuserer på senmiddelalderen. Torfæus brukte de gamle norrøne sagaene som kildemateriell og bearbeidet dette materialet sammen med samtidige europeiske kilder til en forståelig historie skrevet på latin. Gjennom Torfæus sine tilpasninger ble den norrøne litterære tradisjonen kjent for et stort publikum i Danmark-Norge og ellers i Europa. Det som i de neste århundrer ble skrevet om norsk historie, baserte seg i hovedsak på Torfæus firebindsverk. I 1387 inngikk Norge union med Danmark. Danskekongen finansierte historieverket som skulle bli den fulle og avsluttede historien om Norge. Slik ble det ikke. I stedet har vi et uovertruffent verk om vår nasjons tidlige historie. Tormod Torfæus (1636–1719) ble født på Island, studerte og arbeidet i København, men bodde de femti siste år av sitt lange liv i Kopervik på Karmøy. «…en av de prægtigste og anseeligste Historier, som nogensinde er komne for Lyset.» Ludvig Holberg