Boken behandler tre hovedtemaer: historiens og kallets gjenkomst i sykepleien, etikk og faglig skjønn og kvinneforskningen. Disse temaene bindes sammen med to ord som går som en rød tråd gjennom artiklene: øyet og kallet. Det er to ord som historisk har vært knyttet til flere profesjoners selvforståelse og arbeid. Øyet formidler både medmenneskelighet og fagkunnskap. Det er mange måter å se og bli sett på, og dette blir drøftet i boken. Kall er heller ikke noe entydig begrep. Det synes å være forbundet med mange negative ord og settes ofte opp som motsetning til lønnsarbeid og profesjonalitet. Men det er tendenser i tiden som på en positiv måte vil gjenopplive elementer i den gamle kallstanken. I boken blir ulike kallsforståelser «vendt» ut fra flere spørsmål: Hva kaller i kallet? Hva er makten i kallet? Kan en si at kallet menneskelig forstått er en opptatthet av livet – en fordring om å akte livet, ta vare på det? Og kan en da snakke om øyets kall? Boken består av fire artikler. De henvender seg til den interesserte leser som vil lese langsomt, kritisk og åpent. Det gis innspill til tolkning av en lærebok skrevet av en av Norges klassiske sykepleietenkere Rikke Nissen. Det tenkes med filosofer som Løgstrup, Weber, Kierkegaard og Foucault inn i sykepleiens felt. Kari Martinsen er utdannet sykepleier med spesialutdanning i psykiatrisk sykepleie og er dr.philos. Hun har i lengre tid vært ansatt blant annet ved Universitetet i Bergen og ved Danmarks sygeplejerskehøjskole ved Aarhus Universitet. For tiden er hun deltidsansatt ved Høgskolen for Diakoni og sykepleie i Oslo. Martinsen er også forfatter av flere bøker.