Den bakenforliggende årsaken til krigen i Stillehavet var det japanske imperiets voksesmerter. Helt siden landet innledet en radikal moderniseringsprosess i 1868, ble det klart at landet manglet råvarer for å kunne gjennomføre industrialisering og militær opprustning. Løsningen ble ekspansjon som i første omgang gikk ut over Korea og Kina. Den eneste løsningen japanerne da så var å vinne kontroll over oljekildene i Nederlandsk Østindia (Indonesia), men først måtte de slå til hardt mot USAs Stillehavsflåte, i et forsøk på å avskrekke giganten fra å gripe ytterligere inn mot deres planer. 7.desember 1941 gikk japanske fly på vingene fra hangarskip i Stillehavet og angrep USAs Stillehavsflåte i Pearl Harbor på Hawaii. Til støtte for sin allierte, Japan, erklærte Hitler samtidig krig mot USA. Nå fulgte en rekke raske japanske angrep på amerikanske og europeiske besittelser i Øst-Asia. Filippinene, Malaya, Indonesia, Singapore og praktisk talt hele Burma falt i japanernes hender før midten av mai 1942. I tillegg ble mindre øyer i Stillehavet også erobret slik at de allierte var trengt tilbake til en linje fra India; Sri-Lanka; Sørlige Ny-Guinea; Salomonøyene og Midway.