For mange er Anders Svarstad best kjent som "mannen til Sigrid Undset", men det er viktig å få fram at han i sin samtid var en markant skikkelse i det norske kunstmiljøet. Han satt i Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomite, han deltok i samtidas ulike kunstdebatter, og han ble kjøpt inn av flere museer og samlere. Han hadde en rekke separatutstillinger og deltok på enda flere kollektivutstillinger. Han fulgte imidlertid aldri hovedsporet i samtida. Når omgivelsene sa "se til den nye franske kunsten", svarte Svarstad med et skuldertrekk. Han gikk sine egne veger, og sto for de valgene han tok. I norsk kunsthistorie er det i dag liten plass til dem som ikke i sin samtid var avant garde. Ellen Lerberg ønsker å korrigere det inntrykket som er skapt av Svarstad som en lite interessant kunstner.