Veilederen skal være en støttespiller og en veiviser, og er samtidig en person som er annerledes, tenker annerledes og har andre livsperspektiver enn den som veiledes. En veileder kan inspirere til utvikling, men kan også med sin væremåte og sin tilnærming stå i veien for en vekstprosess. I dette samspillet ligger det derfor en grunnleggende etisk utfordring.

Til den andres beste handler om veiledningsetikk og tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld. 

Denne 2.-utgaven er supplert med to nye kapitler om henholdsvis eksistensiell skjørhet i et veiledningsperspektiv og samrefleksjon som metode i veiledning.