Tiden fra nyfeministenes innmarsj rundt 1970 og gjennom FNs Kvinnetiår 1975-85 vil bli stående som den viktigste perioden for kvinnesaken siden slutten av 1800-tallet. Det var da de hardeste kampene ble utkjempet mot kvinneforakt og undertrykkende kjønnsroller - og det var da de gamle blåstrømper, kvinnesakskvinnene, møttes med nye rødstrømper, nyfeminist.ene. Forbitrelsen var enorm over mannssamfunnets massive motstand mot «kvinnfolkmas», enten strømpene var blå eller røde.

Dagens unge kan vanskelig forestille seg hvor stri bestemødrenes kamp var for rettighetene de selv tar for gitt. Men hva besto egentlig denne kampen i, hva oppnådde man - og hva er resultatet blitt, snart femti år etter det store kvinneopprøret? En del holdninger i tidens ungdomskultur får en gammel kvinneforkjemper til å spørre: Er vi på rett spor - eller vil kjønnskampen aldri ta slutt?