Lekforskere hevder at den frie leken taper terreng til fordel for lekbasert læring. Dette er en utvikling som vekker bekymring.
Antologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.
Leseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehagelæreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?»
Antologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærerstudenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi.
Redaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.