Forestillingen om at vikingtid og tidlig middelalder var et ættesamfunn der familiebåndene var avgjørende, særlig i konflikter, har stått sentralt i Norge. Men det var vennskapet som var samfunnets viktigste sosiale bånd i vikingtid, tidlig middelalder og høymiddelalder, hevder Jón Vi.ar Sigur.sson. Samfunnet var organisert nettopp gjennom vennskapsbånd og allianser. Vennskapets innhold endrer seg, og det gjør også alliansepartnerne. Like fullt er det lojalitetsbåndene man bevisst bygger opp, alliansene man trer inn i og ut av og festene og gaveutvekslingen som gir vern i det statsløse samfunnet. For særlig i konflikter var det viktig å ha venner. I et samfunn uten sentral makt, var det helt avgjørende om man klarte å opprette gjensidige lojalitetsbånd utenfor familien. Og gaven og festene var de viktigste symbolene for at vennskap, lojalitet og løfter om støtte i eventuelle konflikter var opprettet. Slik ble gavene og gildene også viktige ingredienser i det politiske spillet.