Utviklingstendensene i lokalpolitikken og lokalforvaltningen er preget av en rekke paradokser: avtakende valgdeltakelse parallelt med stadig flere kommunale oppgaver og økende budsjetter; krav om mer ledelse, men minkende handlingsrom for ledere; stadig mer velutbygde lokale partier, men uten en tydelig avspeiling av partiskiller i oppgaveutførelsen; ønsker om mer lokalt selvstyre, men en sterk statlig styring av velferdstilbudene. I Det kommunale laboratorium søker forfatterne å vise hvordan samfunnsvitenskapelige teorier kan gi innsikt i og forståelse av disse tendensene.
Sentrale spørsmål som drøftes i boken:
· Hvor demokratiske er egentlig kommunene?
· Hvem har makt i lokalsamfunnet?
· Hvor går grensen for det kommunale selvstyret?
· Hvordan oppstår innholdet i den lokale politikken?
· Hvordan blir politiske vedtak iverksatt?
· Hvilken organisasjonsform passer best i ulike omgivelser?
· Hvorfor er det så vanskelig å reorganisere?
· Finnes det en egen kommunal organisasjonskultur?
· Hva slags ledelsesformer passer i en kommune?
· Kan fornyelse styres?
Denne 3. utgaven er revidert og oppdatert i lys av nyere norsk og internasjonal forskning. Presentasjonene er pedagogisk tilrettelagt og diskuterende. Målgruppene er studenter i høyere utdanning og personer som har sitt virke i kommunene, og som søker analyseredskaper som hjelp for bedre planlegging og styring av utviklingen i sin egen kommune.
Harald Baldersheim
Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Lawrence E. Rose
Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Forfattere:
Harald Baldersheim, Oddbjørn Bukve, Tore Hansen, Are Vegard Haug, Ishtiaq Jamil, Dag Øyvind Lotsberg, Audun Offerdal, Lawrence E. Rose, Tord Willumsen og Morten Øgård