Drømte jeg fløy er den forunderlige historien om forfatterens eget liv - et liv som med god grunn kan kalles magisk, med sitt vitnesbyrd om at vi blir støttet og veiledet av et usynlig univers.
Gro Elisabeth Walle er født og oppvokst på en norsk misjonsstasjon i Kamerun. Som femtenåring kom hun til Norge. Her var hun en fremmed fugl, som jevnlig fikk påminnelser om at hun ikke passet inn. Kulturkollisjonen satte spor for livet. Hun slo likevel rot i Norge, giftet seg og fikk barn. Men ekteskapet havarerte, og med årene fikk hun stadig tydeligere signaler fra kroppen om at noe var galt.
Etter å ha fullført en høyere kunstnerisk utdannelse og studier i pedagogikk arbeidet Gro Elisabeth Walle som kunstner, pedagog og terapeut i en årrekke, inntil helsen sa stopp. Sykdom tvang henne til å velge mellom å gi opp eller gi slipp. Et langvarig og krevende indre arbeid - en prosess som beskrives inngående i boken - satte henne i stand til å velge det siste. Hun «ga slipp» og solgte leiligheten, ga bort resten av sine eiendeler og dro ut i verden.
På reise i USA og Mexico opplevde hun å bli ledet og støttet av forbløffende sammenfall, drømmer og tegn, som virket som ren magi. Reisene ble da også en livgivende og helende erfaring, der hun fikk sanne at vi lever i en vev av nødvendige speilinger og kontrastrike opplevelser som skal vekke oss og hjelpe oss til å bli den vi virkelig er.
I Drømte jeg fløy minner Gro Elisabeth Walle leseren på at vi alle er verdensborgere på en vakker og levende klode, som bare kan bestå om vi erkjenner at vi er ett og derfor avhengig av hverandre. Her speiler vi hverandre og deler et felles drømmerom med nøkler til tilværelsens dype gåter. Som hun selv sier: «Fantasien er lysglimt fra vårt indre univers. Drømmene løfter dem frem og ut i livet.»