Hvordan skal man komme seg videre når det forholdet som skulle vare for alltid, plutselig tar slutt? Hva er grunnen til at man blir værende når det ikke fungerer, og hvorfor er det så vondt selv om det var du som bestemte deg for å gå? Tvilen før og sorgen underveis, viser hvor vanskelig det kan være å akseptere at livet ikke ble som planlagt. Når det verste sjokket tar pusten fra deg, føles det ekstra godt å reise seg stødig på egne ben og ha håp for fremtiden. Kanskje blir ikke livet så verst likevel?