Sigrid nærmest ramlet inn over terskelen.

– I Herrens navn, hva er det som har hendt? Ingrid grep henne om armene så hun ikke skulle falle, og stirret forskrekket og skremt på blåmerkene og bloduttredelsene i Sigrids ansikt. Hun skjønte med en gang at dette var Konrad Borges verk.

– Lavrans, stammet Sigrid. – Jeg må gå og hente Lavrans.