For filosofen Michel Foucault er makt et relasjonelt, produktivt og allestedsnærværende fenomen, men det antar forskjellige former alt etter sin konkrete sammenheng. Makten må derfor studeres som et konkret fenomen.
I norsk Foucault-resepsjon, som presenteres i bokens innledning, er Foucault spesielt kjent for sine studier av makt som disiplinering, i institusjoner som anstalter, klinikker og skoler.
Mot slutten av sitt liv viet han imidlertid også mye tid til en annen maktform enn disiplinering, nemlig det han kalte gouvernementalité, her oversatt med regjering. Mot slutten av europeisk middelalderen vokser det frem et samfunn mellom kongen og hans undersåtter. Dette samfunnet må styres indirekte. I de tre forelesningene som presenteres her analyserer Foucault de historiske handlingsbetingelsene som muliggjorde en slik indirekte styringsform. Den liberale stat, som i stor grad støtter seg på indirekte regjering, vil i følge Focault støte på en sentral utfordring: hva gjør man med dem som ikke klarer å styre seg selv? Dette spørsmålet taler direkte til dagens politiske ordskifte, der nyliberalisme og globaliseringprosesser står sentralt.
Nr. 42 i Cappelens upopulære skrifter.