Nok en gang innhentes Kornelia av fortiden. Når Karijanne en dag kommer gråtende hjem fra skolen, tvinges Kornelia til å ta et oppgjør med ryktemakerne på øya.

Kornelias hjerte slo så hardt og tungt at hun var redd hun skulle falle død om på gulvet. Hun følte seg svimmel. Et kort øyeblikk hadde hun mest lyst til å snu om og flykte ut igjen, men det var som det satt en annen kraft i henne som naglet henne til gulvet. En kraft som nektet henne å røre seg.
– Bare glo, dere! sa hun og hatet den tydelige skjelvingen i stemmen. Hun skulle ikke skjelve nå. Hun skulle ikke være svak. Hun skulle stå bratt i ryggen, med hodet høyt hevet.