Denne boka omhandler Henrik Ibsens innflytelse på kulturlivet i arabiske land i forrige århundre, og viser den uforutsette bølgen av både litterær kritikk og generell respons som hans verk skapte, både hos eliten og i folkelige kretser.
Boka dekker den tidlige mottakelsen i Egypt og gir glimt av det særegne ved Ibsen, en dramatiker som henvender seg til et verdenspublikum. Ved å tegne et kulturelt bakteppe, særlig av Egypt i kjølvannet av Napoleons invasjon, skildrer boka framveksten av en tidlig arabisk dramalitteratur som begynte å undergrave den rådende trosorienteringen i den arabiske verden. Tolkningen av Ibsen foregikk i en turbulent tid hvor man forsøkte å komme til rette med motstridende tendenser som sekularisme og konservatisme, og toleranse og fanatisme.
Avhengig av kritikerens eget trossystem, verdensbilde eller dogmer ble Ibsens synspunkt og ideer oppfattet enten negativt eller positivt. Boka belyser disse motsetningene på bakgrunn av førstehånds oversettelser til engelsk av de originale arabiske tekstene. Introduksjonen av Ibsens skuespill på den arabiske scenen i 1950- og 1960-årene vil bli særskilt belyst. Det gjøres rede for ulike oversettere, i tillegg til atskillige bearbeidelser og adaptasjoner av Ibsens verk, kombinert med bruken av Edvard Griegs Peer Gynt som bakgrunnsmusikk i en rekke arabiske filmer.