Industrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk - egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging. Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder? Var etableringen og veksten i de påfølgende år kun et lykkelig sammentreff av tilfeldige omstendigheter? Hva var/er suksessfaktorene og hvordan har disse eventuelt endret seg over to generasjoner? Samler vi trådene kan vi sammenfatte bokas hovedtema under fire hovedpunkter:

Hva forklarer starten på industrialiseringsprosessen på Furuflaten?
Hvorfor ble Furuflaten et arnested for bedriftsetableringer?
Hva ligger bak den særegne omstillingsevnen som bedriftene på Furuflaten oppviser?
Hvilke spesielt synlige konsekvenser har industrialiseringen fått for lokalsamfunnet Furuflaten