Internasjonaliseringen av norsk politikk fortsatte med økt styrke etter 1965. Mange nye aktører og saker har bidratt til mer kompliserte beslutningsformer og tempoet i politikken har økt. Perioden er preget av viktige hendelser; Norges dobbele nei til EU, endringene i Europa, Norges rolle i nord-sør-debatten og i Midtøsten. Det er også perioden da Norge for alvor marsjerte inn i oljealderen og ble en ressurskjempe.