Dette er dikt om lytting. Ikke bare å lytte med ørene, det handler om å være et sansende vesen, om å lytte til naturen, øyeblikket og den andre. Og det farefulle og fyllestgjørende ved å slippe tak i grensene sine. Å la spørsmålene holdes åpne, uroen få virke.

Bokens tre deler er døds- og livsnære, og samtidig blottet for tradisjonelle poetiske hierarkier for skjønnhet. Det finnes et dypt alvor - og også innslag av en filosofisk eksistensialistisk dialog, men døden og kjærligheten behandles med lekenhet og humor.

«Arild Vanges hang til språklig lek skaper frislupne og humørfylte dikt ... Vanges nyvendinger er subtile og underfundige, de skjerper leserens oppmerksomhet og vekker uvante perspektiver. ... en egensindig og raus samling ... Ørene åpnes er jo også en henvendelse til det lyttende i oss, det som evner å åpne seg mot den (og det) andre, og jeg tviler ikke på at det er mye mer å hente her - for den som er lutter øre.» Katrine Heiberg, Morgenbladet

«Arild Vanges dikt gir magen noe å lytte til. (...) Vanges bok inneholder sågar både ører og dører, lek og alvor, og det lyriske, syngende, later til å være i førersetet. (...) Kvaliteten i disse diktene - siden det er min beskjedne oppgave å skulle identifisere den - ligger i ordenes lydlige kraftfelt og måten de stillfarent resonerer og bygger bilder ...» Morten Langeland, Klassekampen