«23. mars – Sørlandsbanen – I Norge lever vi langt fra katastrofene. ... Vi sitter på våre tuer og tenker forbausende likt. Vi er et ensrettet samfunn, hvor de fleste til enhver tid er opptatt av det samme, enten det er drivhuseffekten eller damelandslaget eller Kjell Inge Røkke. 'Den kompakte majoritet', som Ibsen diagnostiserte for langt over hundre år siden, er mer kompakt enn noensinne. Den har alliert seg med det 'politisk korrekte', og har ingen skrupler med å sette grenser også for ytringsfriheten, ikke i teorien, selvsagt – man er jo tolerant! – men i kompaktheten. Den fyller alt, slik at det motsatte synspunkt, den alternative tanke, om noen i det hele tatt har lyst eller mot til å uttrykke den, hverken får sendetid eller spalteplass. ...» Det er en skarp, kritisk, vittig og humørfylt pater vi møter i dette femte bindet av Kjell Arild Pollestads dagbøker. Han kaller seg selvironisk en "landstryker de luxe", og selv om mange har reist lenger og sett mer, er det ingen som har sittet flere timer på Sørlandsbanen.