Kaptein Turner har beordret Nora til å møte opp hos ham i Horten. Hun har helt vondt i magen, men ser ingen utvei. Hun holdt hardt rundt sekken da farfaren skjøv robåten ut fra land. Et tungt sukk unnslapp henne mens hun så hvordan avstanden til stranden stadig økte. Turen over til Horten var lang nok til at Noras fingre og tær var bunnfrosne da de gikk i land på Møringa. Selv om det var mildere enn på lenge, lå det fortsatt et lag med snø på bakken. Hun satte opp et tappert ansikt så ikke faren og farfaren skulle forstå hvor opprørt hun var, og så vinket hun farvel til dem.