Raúl Zuritas skjønnlitterære debut, diktsamlingen Skjærsild fra1979, er et landemerke i latinamerikansk samtidspoesi. Gjennom dikt om lidenskap, ensomhet, natur og kroppslighet, skriver Zurita frem forkvaklede ekkoer og eksentriske gjenklanger av den fysiske og kulturelle volden som det chilenske folket ble utsatt for under Augusto Pinochets militærdiktatur (1973-1990). En sentral passasje i boka, kalt «Atacama-ørkenen», opererer med stadig skiftende perspektiver på det bølgende ørkenlandskapet, og lar selvet både forsvinne og gjenoppstå. Zuritas lyriske stemme er oppfinnsom, hard og konfronterende, og gir et poetisk uttrykk for akutt fravær av stabilitet og tilværelsens brutale paradokser.

Skjærsild blir regnet som første bind i Raúl Zuritas Dante-trilogi, som også inkluderer diktsamlingene Anteparadis (Anteparaíso, 1982) og Det nye livet (La Vida Nueva, 1994).