Denne boken handler om et enkelt år i Bergen bys historie - året 1946, det første hele fredsåret etter en krig som hadde etterlatt seg stygge sår i bybildet: Det lå store, svarte branntomter med murrester på Nøstet, på Nordnes og i Dreggen. Hele byen virket grå og nedslitt, lite og ingenting hadde det vært mulig å reparere og pusse opp i krigsårene.
Slik så den ut for en russejente fra 2016, som i en usynlig tidsmaskin dumpet ned på Torgallmenningen og kunne sammenlikne med sin egen tid. Hun kjente seg igjen nesten over alt, men hun opplevde også en by nesten uten biler, og med nesten ingen broer eller tunneler. Og ingen supermarkeder: folk handlet i små butikker og ble ekspedert over disk.
De fleste livsviktige varer var fremdeles rasjonert, og det var nesten umulig å få valuta til utenlandsreiser. Men det politiske systemet hadde begynt å fungere, og et fritt kulturliv blomstret opp - teater, kino, musikk og litteratur hentet inn impulser utenfra.
Et eget kapittel forteller om russen 1946 - og om en russegutt som ble journalistlærling og fikk lage reportasjer om bolignød, om landssvikoppgjøret i rettssalene, om gjenreisningen av Telavåg, om reparasjoner og ombygging av fjordabåtene etter medfarten som tyske forpostbåter - og om mye annet.
Boken er rikt illustrert med bilder fra dette spennende året i byhistorien.