ASKØY OG BERGEN 1947
Magdalenas døtre, Solveig, Eline og Gudrun, er blitt voksne og har forlatt barndomshjemmet. De må nå stå på egne ben, men livet er ikke bare en dans på roser, og de må lære seg å stå oppreist både i storm og stille. Hva vil det nye livet bringe?
I døren snur han seg.
– Vi ses nok en annen gang. Nå vet jeg hvor jeg kan finne deg, sier han. Så går døren igjen bak ham.
Ordene henger igjen etter ham, og Solveig kommer seg ikke til noe annet enn bare å stå og se etter ham.