Sigvard, Einar og Inga blir sittende fast på fjellet under en snøstorm, og Sigvard innser at det bare er én ting å gjøre.

Jo, to mennesker kunne greie det. Både Einar og Inga var unge og sterke, men en sannhet så ham rett i øynene. Tre mennesker ville ikke greie det. Maten – og med den kreftene – ville ta slutt lenge før de kom til folk. Vind og kulde ville sørge for det.
De var én for mye til å ha noe håp om å overleve denne ferden.
Erkjennelsen kjentes tung. Han ble stående og stirre ut i det virvlende snøkavet. Ennå kunne han gjøre nytte for seg. To kunne berge seg, men bare to.
Sigvard trakk hetten over hodet, strammet den til og gikk ut i stormen, ut i mørket og den virvlende snøen.