Disse syv idehistoriske essays spenner vidt både i tid og emne, men det er likevel meget som forener dem. For det første Paulus Svend.sens sjeldne evne til å fremstille sitt stoff på en medrivende måte. I hans presentasjon får selv tilsynelatende perifere temaer en uanet friskhet. Han er da også en av vårt akademiske livs mest populære forelesere.
Flere av studiene har dessuten det tilfelles at de behandler duali.teter: de sammenstiller idehistoriske virkekrefter som i og for seg trekker i motsatt retning, men som på en slående måte også utfyller hverandre eller profilerer hverandre - eller også møtes i spennings. fylte synteser. Således tar han opp kirke og teater i oldtid og nytid, han behandler old-kristendom i skarp konfrontasjon med de gresk-klassiske verdier, og i den femte studien står Erasmus av Rotterdam og Luther steilt mot hverandre i kontrære syn på viljens frihet. Paulus Svendsen følger de idehistoriske spenninger videre oppover mot vår egen tid: Han behandler brytningene mellom opplysningsånd og frembrytende emosjonalisme på 1700-tallet, han ser Norges gryende bevissthet om sitt eget verd fra 1770 og utover på bakgrunn av da. tidens europeisme, som dengang var ensbetydende med fransk ånd. Som få andre klarer Paulus Svendsen å vekke tilhørernes og leser. nes sanser for den historiske puls og for det spill av idekrefter som
har skapt vår kultur.