Denne fortellingen bygger på en sann historie om den venetianske kapteinen Pietro Querinius som i 1432 kom med skip fra Venezia på vei til Irland med vinlast. Det ble storm, og båten kom ut av kurs og forliste. Elleve mann overlevde og havnet på en liten ubebodd øy lengst vest i havet. De reddet livet takket noe merkelig som hendte på naboøya Røst.

En ung pike, Signe, datter av en fisker, var ofte sanndrømt. Dagen etter at forliset skjedde, hadde hun en underlig drøm.

I romanen lar forfatteren Carlo, nevøen til Querinius, bli innkvartert i Signes hjem. De blir forelsket i hverandre. Det er lenge til det blir vår, og Signe vet ikke at noen venter på ham i Venezia ...